Vil rentene øke?

- Mange banker sitter med fingeren på knappen til å øke renten til husholdningene, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities.

De siste dagenes finanskollaps får ringvirkninger også her hjemme. Den internasjonale finanskrisen har allerede ført til en kraftig oppgang i norske bankers finansieringskostnader, noe som betyr dyrere boliglån. Nå blir det trolig enda verre.

- Næringslivet har allerede fått regningen i fanget, mens husholdningene er foreløpig skjermet. Bankene er ikke så veldig redde for tap på husholdningene, og derfor er de fortsatt ganske aggressive på å låne ut til dem, sier Andreassen, som likevel tror mange banker sitter klare til å skru opp boliglånsrentene.

Å balansere på en oljete knivegg

OECD mener Norge balanserer på en knivegg, og stikkordene er;

Høy lønnsvekst. Nedkjøling av boligmarkedet. Truende prisvekst.

OECD skriver i sin seneste prognose i dag at veksten i Norge ventes å avta betydelig i 2008 og 2009 sammenlignet med ifjor, men den høye kapasitetsutnyttelsen gjør at det fortsatt er behov for stram økonomisk styring.

Samtidig mener de at man samtidig må være på vakt mot ytterligere tegn til lavere aktivitet eller en prisvekst som er høyere enn forventet.

Organisasjonen viser til at den pågående lønnsforhandlingen ventes å resultere i fortsatt høy lønnsvekst. Sammen med at importprisene har sluttet å falle gir det negative effekter for både inflasjonsforventingen og realinntekten.

Samtidig mener OECD at nedkjølingen i boligmarkedet og økt gjeld blant husholdningen vil kunne føre til lavere forbruk.

Landbruksoppgjøret - idioti?

Partene har nå kommet til enighet om å gi bøndene 1,9 milliarder mer i tilskudd i år. Dette er et kompromiss mellom de 1,6 milliarder som regjeringen først tilbød, og de 3 milliarder som bøndene krevde.

Dette tilsvarer en økning på 11% fra i år til neste år, og kommer garantert til å påvirke matvareprisene våre. Du kan lese mer om oppgjøret i dagbladet.

Dårlig løsning

Dette oppgjøret har skapt atskillig debatt allerede, både blant forbrukere som er bekymret for økende matpriser og økte skatter og avgifter for å dekke inn igjen tilskuddet. Ser man det fra bøndenes side, fortjener de hver eneste ekstra krone da de er en svært viktig ressurs for landet vårt selv om de utgjør en mindre og mindre gruppe.

Samtidig graver vi oss ned i et stadig dypere hull ved å kaste mer og mer tilskuddskroner etter en landbruksnæring som er så grunnleggende ulønnsom at den ville bukket under på to uker hvis importvernet ble fjernet.

Landbruket bør reformeres

I en tid da gryende matmangel er et stadig voksende tema, burde det settes fokus på å reformere det håpløst foreldede regelverket som regulerer landbruket i dag. Bøndene burde få muligheten til å sette opp driften slik at de kan drive lønnsomt, uten å være begrenset av kvoter og restriksjoner på alle kanter. Først når dette blir fokus vil landbruk virkelig kunne bli en stor næring i Norge igjen, og vi kan ha noe håp om å forsyne oss selv med viktige primærvarer hvis en eventuell råvarekrise fører til stopp i matvareimporten.

Frem til dette blir tatt tak i vil vi være fanget i en ond sirkel av økende subsidiering, økende produksjonskostnader, synkende produkjson og økende priser for forbrukerne.